Historie, geografi og levesett

Tradisjoner og høytider

Merkedager

1. nyttårsdag
Året begynner i januar. 1. januar kaller vi 1. nyttårsdag. Denne dagen er de fleste butikkene stengt, mange har fri fra jobben, og barna har fri fra skolen.

Kvinnedagen
8. mars er den internasjonale kvinnedagen. På 1970-tallet var det flere og flere som engasjerte seg i arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter, og den internasjonale kvinnedagen har i Norge blitt markert hvert år siden 1972. 8. mars er ikke en fridag.

Påske
I mars eller april er det påske. Tidspunktet varierer fra år til år. Påsken er en kristen høytid. Men for mange handler ikke påsken først og fremst om religion. Påsken betyr noen ekstra fridager etter en lang vinter.

Skjærtorsdag, langfredag og 1. påskedag er helligdager. Da er butikkene stengt, og mange har fri fra jobben disse dagene. Skolebarn har fri hele påsken, og mange arbeidstakere tar ut ferie i tillegg til helligdagene.

Kristi himmelfartsdag og pinse
40 dager etter påske er det Kristi himmelfartsdag, og 50 dager etter påske er det pinse. Begge er kristne høytider. Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag er fridager.

Arbeidernes dag
Den internasjonale arbeiderdagen er 1. mai. Mange går tog denne dagen og viser hvilke politiske saker de er opptatt av. 1. mai er en fridag.

Nasjonaldagen
17.mai 17.mai 17.mai

17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer at landet fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814.

17. mai er først og fremst barnas dag. Nesten alle barnehage- og skolebarn går i tog, vifter med det norske flagget og synger. De fleste har pyntet seg. Først i toget går musikkorps i flotte uniformer. Mange barn spiller i disse korpsene.

På 17. mai er det vanlig å spise pølser og is. Barn i Norge gleder seg veldig mye til denne dagen. 17. mai er en fridag.

Jul

I desember feirer mange i Norge jul. Julen er en kristen høytid som markerer Jesu fødsel.

Julen og julefeiringen er en tradisjon som er viktig for de fleste. Julen er først og fremst en familiefeiring.

Julen er på den mørkeste tida av året, og for mange betyr denne feiringen lys og varme når det er som mørkest og kaldest ute. Lenge før Norge ble et kristent land, var det også vanlig med store feiringer på denne tida av året – kanskje nettopp for å lyse opp i mørket.

Den 24. desember kaller vi julaften. Da er det vanlig å spise tradisjonell julemiddag sammen med familien. Det er forskjellige tradisjoner i ulike landsdeler. De fleste har sine egne tradisjoner og synes det er viktig å holde på dem. Det er vanlig å gi hverandre gaver på julaften – julegaver.

I tida før jul sender mange kort eller e-post til venner og familie og ønsker dem en hyggelig julefeiring.

Skolebarn har fri hele julen, og mange arbeidstakere tar ut ferie. Butikkene er stengt noen dager i juleuka.

Nyttårsaften
Fyrverkeri

31. desember feirer mange nyttårsaften med familie og venner. Mange sender opp fyrverkeri. Ved midnatt er det ofte et fantastisk syn når raketter og annet fyrverkeri lyser opp den mørke himmelen. Nyttårsaften er ikke en fridag.

Andre merkedager

Fødselsdag/Bursdag

Bursdagsbarn som blåser ut lys på kaka

Det er vanlig å feire fødselsdager, spesielt for barn. I tillegg til å ha familieselskap, inviterer ofte barna venner fra barnehagen eller skolen til bursdagsselskap.

De fleste har selskapet hjemme hos seg selv, men noen har selskapet et annet sted, for eksempel på en pizzarestaurant, i svømmehallen eller på et aktivitetssted for barn.
Gjestene har med seg en liten gave til bursdagsbarnet.

Bryllup

Brudepar

Hvert år er det ca. 23 000 par som gifter seg i Norge. Mange av disse gifter seg i kirken, mens resten gifter seg på et offentlig kontor. Det er tillatt også for personer av samme kjønn å inngå ekteskap.

De fleste som gifter seg, feirer dette sammen med familie og venner. Det er vanlig at bryllupsgjestene og andre som kjenner brudeparet eller parets familie, gir en gave til brudeparet.

Dåp

Det blir født ca. 60 000 barn i Norge hvert år. Mellom 50 og 60 prosent av disse blir døpt i kirken mens de er babyer. Når barnet blir døpt, blir det medlem av kirken. Foreldrene bestemmer om barnet skal døpes eller ikke.

Når et barn blir døpt, er det gjerne stor fest i familien, og dåpsbarnet får gaver. For barn som ikke blir døpt i kirken, har ofte familien en ikke-religiøs feiring av barnet. Noen er med på en organisert humanistisk navnefest, mens andre har en helt privat feiring.

Konfirmasjon

Når ungdommer er 14‒15 år gamle, kan de velge å konfirmere seg. Når de konfirmerer seg, betyr det at de ønsker å fortsette å være medlem av kirken. De siste tiårene har det blitt mer og mer vanlig med humanistisk konfirmasjon, det vil si en feiring av tenåringen uten religiøst innhold.

I tida før konfirmasjonen går ungdommen på et forberedelseskurs enten i kirken eller i en livssynsorganisasjon. På kurset for kirkelig konfirmasjon lærer de om kristendommen og diskuterer etiske og moralske spørsmål. På kurset for humanistisk konfirmasjon lærer de om humanisme og diskuterer livssyn, etikk og moral.

Når en ungdom blir konfirmert, er det gjerne stor fest i familien, og konfirmanten får gaver. Rundt 60 prosent av ungdom konfirmerer seg i kirken. Det er omtrent 20 prosent som velger en humanistisk konfirmasjon. Rundt 20 prosent av ungdommene konfirmerer seg ikke.

Begravelse

Kiste

Hvert år dør rundt 40 000 mennesker i Norge. Litt over 90 prosent av disse blir gravlagt i kirkelig regi. Det betyr at en prest leder seremonien under begravelsen.

Det fins to hovedtyper av begravelser: kistebegravelse og urnenedsettelse. I en kistebegravelse blir kisten med den døde lagt i jorda, mens i en urnenedsettelse kremeres den avdøde, og urnen med aske settes ned i bakken.

Kremasjon har blitt mer og mer vanlig i Norge. Ca. 40 prosent av de som dør blir kremert.

Fakta

1. januar: 1. nyttårsdag.

8. mars: Den internasjonale kvinnedagen.

I mars/april: Påske.

40 dager etter påske: Kristi himmelfartsdag

50 dager etter påske: Pinse.

1. mai: Den internasjonale arbeiderdagen

17. mai: Norges nasjonaldag.

24. desember: Julaften.

31. desember: Nyttårsaften

LØS OPPGAVENE