Demokrati og velferdssamfunn
Du er her:

Rettigheter og friheter i demokratiet


Norge er et demokrati. Ordet demokrati er opprinnelig gresk og betyr folkestyre. Folket styrer politikken i Norge gjennom å velge politiske partier til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Det partiet eller de partiene som får flest stemmer ved valgene, får flest representanter på Stortinget eller fylkestinget og i kommunestyret. På denne måten er det flertallet som bestemmer. Men et viktig prinsipp er også at flertallet skal ta hensyn til mindretallets meninger når de utformer politikken.

I et demokrati har innbyggerne visse rettigheter og friheter:

Menneskerettigheter

FN-flagget FN-bygningen i New York
Menneskerettighetene gjelder for alle og er rettigheter vi har fordi vi er mennesker – ikke fordi vi bor bestemte steder i verden, eller tilhører en bestemt religion eller en spesiell folkegruppe. Derfor sier vi at menneskerettighetene er universelle. Menneskerettighetene sier først og fremst noe om forholdet mellom individ og stat.

I 1948 vedtok FN en universell menneskerettighetserklæring som gjelder for alle mennesker. Menneskerettighetserklæringen slår blant annet fast at:

  • alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter
  • alle mennesker har de samme menneskerettighetene uavhengig av kjønn, religion, rase, politisk syn, nasjonalitet, osv.
  • alle mennesker har rett til frihet og personlig sikkerhet. Tortur i alle former er forbudt.
  • alle mennesker skal ha rettssikkerhet
  • alle mennesker har rett til å påvirke den politiske situasjonen i landet sitt gjennom å stemme ved frie, hemmelige valg

I Norge er store deler av FNs menneskerettighetserklæring innarbeidet i lovene.

Likestilling

Personar i rullestol Homofilt par To eldre damer på tur Fem barn sammen

Tradisjonelt har begrepet likestilling handlet om at kvinner og menn skal ha like rettigheter og like muligheter. I dag har begrepet en utvidet betydning: Alle mennesker – uavhengig av alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion og seksuell orientering – skal ha like rettigheter og muligheter.
Likestilling handler blant annet om å ha lik mulighet til innflytelse og påvirkning, at ansvar og byrder skal være rettferdig fordelt, og at man skal føle seg trygg på at man ikke blir utsatt for overgrep.

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet betyr at man fritt kan si sin mening om blant annet politikk og religion, at man fritt kan diskutere med andre, og at man fritt kan skrive om meningene sine uten å bli straffet for dette.

Det går likevel en grense mellom friheten til å si og skrive det man vil, og det å snakke stygt om andre mennesker. Derfor har vi en del lover som setter grenser for ytringsfriheten. Det er for eksempel ikke lov å komme med rasistiske og andre diskriminerende ytringer i offentlig debatt, verken muntlig eller skriftlig.

Ytringsfriheten gjelder både for privatpersoner og for radio, tv og aviser.

Rettssikkerhet

I Norge har innbyggerne god rettssikkerhet. Dette betyr blant annet følgende:

  • Ingen kan dømmes til fengsel uten at det har vært en rettssak først. En rettssak vil si at en uavhengig jury bestemmer om den tiltalte personen er skyldig eller ikke, og at en uavhengig dommer bestemmer hva slags straff som er aktuell hvis den tiltalte blir funnet skyldig. Likevel kan personer settes i varetektsfengsel før rettssaken mens politiet jobber med å oppklare en kriminalsak.
  • Alle tiltalte har rett til et forsvar.
  • Domstolene er uavhengige. Det betyr at de ikke skal la seg påvirke av politikere, medier eller andre i sitt arbeid med konkrete saker. Verken Stortinget, regjeringen eller andre myndigheter kan gripe inn i domstolenes avgjørelser.
  • Ingen lover har tilbakevirkende kraft. Dette betyr at det er loven som var gyldig på det tidspunktet noen gjorde noe, som skal brukes når skyldspørsmålet avgjøres eller straffen bestemmes.

Religionsfrihet

Religionsfrihet betyr at mennesker er frie til å velge hvilken religion eller hvilket livssyn de ønsker å tilhøre. Ingen har rett til å tvinge andre inn i eller ut av en religiøs gruppe eller menighet. Fra man er 15 år, har alle rett til å melde seg ut av menigheter/livssynssamfunn på egen hånd. Ingen skal forfølges eller straffes for sin religiøse tilhørighet.

Like viktig som at alle er frie til å velge religion/livssyn selv, er det at vi har den samme friheten til å ikke tilhøre en religion eller livssyn.

Organisasjonsfrihet

Organisasjonsfrihet betyr flere ting. Dette er noen av de viktigste:

  • Man har rett til å være medlem av politiske partier eller interesseorganisasjoner uten å risikere å bli forfulgt eller straffet.
  • Man har rett til å være medlem av arbeidstakerorganisasjoner uten å risikere å bli forfulgt eller straffet. I visse situasjoner har man også rett til å streike.
  • Man har rett til å uttrykke sine meninger gjennom lovlige demonstrasjoner

Fakta

Stemmerett

  • Stemmerettsalderen i Norge er 18 år.
  • For å stemme ved stortingsvalg må du være norsk statsborger.
  • For å stemme ved fylkestings- og kommunestyrevalg må du ha bodd i Norge de siste tre årene før valget.
  • I Norge har vi hatt allmenn stemmerett siden kvinner fikk stemmerett i 1913.

Rasismeparagrafen (§135a i straffeloven)

«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • b) religion eller livssyn, eller
  • c) homofile legning, leveform eller orientering»

Rasismeparagrafen er omdiskutert. En del mennesker ønsker å fjerne den, fordi de synes den strider mot ytringsfriheten. Det er få som har blitt dømt etter denne paragrafen.

22. juli 2011

22. juli 2011 er en merkedag i moderne norsk historie. Den dagen ble Norge utsatt for en terroraksjon. Åtte mennesker ble drept da en bombe eksploderte i regjeringskvartalet i Oslo, og på Utøya ble 69 mennesker skutt og drept på en politisk sommerleir for ungdom. I tillegg ble mange mennesker skadet. Det var den samme gjerningsmannen som sto bak begge hendelsene.

LØS OPPGAVENE