Demokrati og velferdssamfunn

Historisk utvikling

Fra fattigkassa til velferdssamfunnet

Suppeservering for vanføre, 1905, (Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse)
Velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dagens Norge, er et ungt system historisk sett. Det norske velferdssamfunnet er universelt. Det betyr at alle innbyggerne har rett til å nyte godt av velferdsgodene. For 100 år siden var det ikke på samme måte. Da var det et system vi kan kalle sosialhjelpsstaten. Bare de aller svakeste og fattigste kunne få hjelp fra det offentlige, og det var store lokale forskjeller på den hjelpen som ble gitt. Mange av velferdsgodene har kommet gradvis. Noen av velferdsgodene begynte å komme før 2. verdenskrig (1940–1945), men de fleste godene har blitt bygget opp i tida etterpå. Men ett velferdsgode har lange tradisjoner i Norge: Barn har fått gratis skolegang siden 1739! Flere av disse godene har kommet fordi arbeidstakerne har kjempet dem fram. De siste 60‒70 årene har det vært relativt bred politisk enighet om at staten har ansvar for å sikre velferden til innbyggerne.
Slumsøster hos den syke, 1908 Arbeidsstue for barn, ca 1920 Frelsesarmeens suppekjøkken for uteliggere, 1920 Kø ved Christiania Dampkjøkken, 1903 Arbeidsstue for barn (1920)

Fakta

Historisk utvikling

  • 1909: lov om sykeforsikring
  • 1915: lov om arbeidstid (maksimum ti timer per dag og 54 timer per uke)
  • 1935: lov om arbeidsledighetstrygd
  • 1937: lov om arbeidervern (med blant annet ni dager lønnet ferie)
  • 1946: barnetrygd blir innført
  • 1956: syketrygd for alle
  • 1957: yrkesskadetrygd og alderstrygd
  • 1960: uføretrygd
  • 1965: enke- og morstrygd
  • 1967: lov om folketrygd

LØS OPPGAVENE