Barn og familie
Du er her:

Barndom, barneloven og barnevernet

Fem barn sammen Barn som leker Barn i vinterlek

FNs barnekonvensjon inneholder 42 punkter som sier hvilke rettigheter alle barn har. Den ble vedtatt i 1989, og Norge skrev under i 1991. Denne loven gjelder for barn og unge under 18 år og sier mye om foreldrenes plikter overfor barna og barnas rettigheter overfor foreldrene.

Her er noen viktige punkter i barneloven:

  • Når et barn blir født, skal legen eller jordmoren gi fødselsmelding til Folkeregisteret. Det skal meldes fra om hvem som er mor og far til barnet, og om foreldrene bor sammen. Hvis barnet blir født uten lege til stede eller mens mor oppholder seg i utlandet, har mor plikt til å melde fra selv.
  • Det er som regel foreldrene som har hovedansvaret for barna sine, og barn har krav på omsorg og omtanke fra foreldrene.
  • Foreldre har plikt til å forsørge barna sine. Det vil si at de må sørge for at barna får mat og klær og andre ting som er nødvendig for å ha et godt liv. Denne forsørgelsesplikten gjelder helt til barnet har fylt 18 år. Foreldre har også vanligvis plikt til å forsørge barna sine til de er ferdige med videregående skole, selv etter at de har fylt 18 år.
  • Foreldrene har plikt til å gi barna en god oppdragelse, og de skal alltid tenke på barnas interesser og behov. Barneloven forbyr bruk av vold i oppdragelsen. Bruk av alvorlig vold eller andre krenkelser er straffbart og kan føre til at barnevernet griper inn i familien.
  • Foreldrene har plikt og rett til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold når barnet ikke kan bestemme selv. I barneloven er det et viktig prinsipp at foreldrene skal legge større og større vekt på hva barnet selv mener etter hvert som det blir eldre. Barnet skal få stadig større selvbestemmelsesrett etter hvert som det modnes og utvikler seg. Et barn som er sju år, har rett til å si sin mening før foreldrene tar avgjørelser om personlige forhold som gjelder barnet. Loven bestemmer at når barnet har fylt tolv år, skal det legges stor vekt på hva det mener.
  • Et barn som har fylt 15 år, har selv rett til å avgjøre spørsmål om utdanning og om å melde seg ut og inn av organisasjoner. Det betyr for eksempel at det er den unge selv som bestemmer hvilken videregående utdanning han eller hun skal søke på. Foreldrene og den unge diskuterer gjerne dette, og foreldrene er ofte med på å gi ungdommen råd. Men det er altså ungdommen selv som bestemmer. Ungdom kan også selv bestemme om de vil være med i politiske organisasjoner, religiøse menigheter og andre foreninger.
  • Foreldrene skal sørge for at barna deltar i den obligatoriske grunnskoleopplæringen, og de skal sørge for at barna får en utdanning som passer til deres evner og interesser.
  • Barn har rett til å ha samvær med begge foreldrene, også selv om foreldrene bor hver for seg.
  • Myndighetsalderen i Norge er 18 år.

Barnevernet

Barnevernet i Norge
Omsorg for og oppdragelse av barn er først og fremst foreldres ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barnevernet kan bistå barn og familier i slike situasjoner.

Hver kommune har en barneverntjeneste. Barneverntjenestens arbeid reguleres av barnevernloven. Denne loven gjelder for alle barn og unge som oppholder seg i Norge, uavhengig av barnets bakgrunn, nasjonalitet eller statsborgerskap.

Til barnets beste
Barnevernet skal gi hjelp som er til barnets beste. Dette er i samsvar med FNs barnekonvensjon, som også er en del av norsk lov. Barnekonvensjonen slår fast at barn er selvstendige individer med særskilte behov og grunnleggende rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse.

Barnevernets viktigste oppgaver:
– Å gi hjelp og støtte:
Barneverntjenesten bistår barn og familier når barnet på grunn av forhold i hjemmet eller av andre grunner har behov for det. Hjelpen kan blant annet gis i form av råd og veiledning, eller som hjelp til deltakelse i fritidsaktiviteter, barnehage eller SFO. I omlag 9 av 10 barnevernssaker mottar familien frivillig hjelp i hjemmet.

– Ansvar for å gripe inn – eventuelt mot foreldrenes vilje:
Som regel er det best for barn å vokse opp i eget hjem, men barneverntjenesten har et ansvar for å gripe inn dersom frivillige hjelpetiltak i hjemmet ikke er nok til å ivareta barns behov. Det må svært tungtveiende grunner til for at barnevernet skal overta omsorgen for barn. Eksempler på dette er når barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, for eksempel mishandling. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må dette besluttes i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, som er et domstollignende organ.

Gangen i en barnevernssak
Mange barnevernssaker starter med at foreldrene selv tar kontakt med barnevernet for å be om hjelp. Barneverntjenesten får også henvendelser fra helsestasjoner, sykehus, skoler, barnehager, naboer og andre som er bekymret for et barn. Alle som arbeider i det offentlige, for eksempel i skoler, barnehager og helsestasjoner, har lovpålagt plikt til å kontakte barnevernet dersom de er alvorlig bekymret for et barn. Alle meldinger som barnevernet mottar blir vurdert. Dersom barnevernet ser at det er grunn til det, tar de kontakt med barn og foreldre for å få mer informasjon om hvordan barnet har det.

Hvordan kan barn og voksne kontakte barnevernet?
Alle kommuner har en barneverntjeneste som er åpen på dagtid. På kveld/natt og i helger kan barn eller de som er bekymret for et barn ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefon 116 111

Fakta

Barnetrygd

Barnetrygd er en økonomisk støtte som blir gitt for alle barn under 18 år som er bosatt i Norge. Den skal bidra til å dekke utgifter som følger med det å ha barn. Barnetrygden er 970 kroner per måned per barn (2015).

Kontantstøtte

Kontantstøtte er en økonomisk støtte som blir gitt for alle barn mellom ett og to år som ikke går i barnehage. Kontantstøtten er på 6000 kroner per måned for barn mellom 13 og 23 måneder (2015). Deltidsplass i barnehage gir redusert kontantstøtte.

LØS OPPGAVENE